Habit Reversal Training, på norsk kalt vanendringstrening.

En atferdsterapeutisk metode som består av oppmerksomhetstrening og trening på alternativ respons.

Man trener på å bli tidligst mulig bevisst på nappe-/plukkesignaler/trang eller forvarsel til å ticse og øver på å gjøre noe annet som er uforenlig med å utføre handlingen, (alternativ respons), som f.eks. å folde fingrene rundt tomlene eller en alternativ bevegelse.

Acceptance and Commitment Therapy, på norsk kalt aksept- og forpliktelsesterapi.

Fokuserer på å praktisere en aksepterende holdning til tanker, følelser, kroppsfornemmelser, plukketrang eller kjedsomhet fremfor å forsøke å unngå, kontrollere, dempe eller flykte fra disse.

Behandlingen fremmer en «forpliktelse» til valg i tråd med egne livsmål og verdier.

En kombinasjon av Habit Reversal Training (HRT) og Acceptance and Commitment Therapy (ACT).

Comprehensive Behavioural Intervention for Tics

CBIT omfatter tics-kontrollerende trening, såkalt Habit Reversal Training (HRT), funksjonsbaserte tiltak, psykoedukasjon (undervisning/opplæring) og avslapningsøvelser.

Kroppsfokuserte repererende atferdslidelser; samlebetegnelse på nært beslektede psykiske lidelser der alle kjennetegnes av gjentatt kroppsfokusert atferd som f.eks. hudplukking, hårnapping, neglebiting, tanngnissing, munnhulebiting eller nesepilling.

Obsessive-Compulsive Disorder, på norsk kalt tvangslidelse.

Lidelse som kjennetegnes av tilbakevendende, påtrengende og uønskede tanker (tvangstanker) og gjentatte fysiske eller mentale handlinger som personen føler seg tvunget til å gjøre (tvangshandlinger). 

De fleste personer med tvangslidelse har både tvangstanker og tvangshandlinger, hvor tvangshandlingene utføres for å dempe negative følelser (f.eks angst, ubehag, avsky) forbundet med tvangstankene eller forhindre at den fryktede hendelsen eller situasjonen i tvangstanken skal inntreffe. Eksempelvis er overdreven sjekking ofte knyttet til tvangstanker om tvil og skade, og overdreven vasking til tvangstanker om smitte og bakterier. Unngåelse av situasjoner eller gjenstander som utløser tvangstanker og/eller tvangshandlinger er også vanlig.

De fleste med tvangslidelse har god innsikt og erkjenner tvangshandlingene som overdrevne eller meningsløse (egodystone), men synes likevel det er vanskelig å la være å gjøre dem.